Litt om meg!

Min reise på Regnbueveien...

I mange år levde jeg med angst. Selv om de ytre forholdene var helt greie, var det som om jeg levde et liv litt på siden av meg sjøl. Livet ville ikke alltid det jeg ville, og lengselen etter fred i hjertet bare vokste og vokste.

I romjulen 1997 var jeg med på en front-til-front kollisjon. Jeg ble hardt skada, men merker så og si ingenting til det i dag.                                                                                   

Smellet den gangen gjorde at jeg ble frigjort til å gjøre det jeg alltid hadde ønsket å få anledning til, nemlig å utdanne meg til livet. Det er det jeg holder på med enda, og jo mere jeg lærer, jo mere skjønner jeg at jeg ikke vet.


Jeg har hatt mange gode åndelige lærere på veien. Jeg er svært takknemlig for at de har vist vei og delt sin visdom og kjærlighet med meg. Min familie og mine venner har vært mine læremestere, og må også takkes. De har vist hvor "mine hunder har vært begravet" sånn at jeg har måttet ta tak i blokkeringer jeg ikke engang visste jeg hadde. Den prosessen vil fortsette så lenge jeg lever, og det er bare sånn jeg kan vokse.

I dag bor jeg i Tromsø, men jeg tilbringer en del tid i Oslo hvor vi har overtatt min manns barndomshjem. 

Jeg har vært frivillig i Bymisjonen i Tromsø siden 1992, hvor jeg har arbeidet i en gruppe med enslige mødre og deres barn.

Jeg brenner også for mitt arbeid som telefonvakt, i Kirkens SOS.

Jeg er utdanna på lærerskole og universitet, og har vært lærer i mitt yrkesaktive liv.